Dagen starter med at vi begynner å gå, det er ingen vei å gå. Vi havner midt i ødemarken. Vi hører dyrene iblant oss. Det er ingen gangfelt og høy fart i trafikken.

Vi gå litt til og vi møter utsiktstslomme. Der kommer det en spudrlenede kvinne ut. Og sier «er det ikke vakkert utover Genesarretsjøen? med et stort smil.

Vi svarer’ det er så nært, men så langt unna’. Drømmen om å få dyppe beina i Genesartsjøen er er nær. Vi forteller st vi ikke kommer oss ned til havet. Kvinnen sier vi kan finne noen biler til dere, mens den ene på gruppen prøver å vinke ned en bil til oss. Får Daniel profetisk ord til denne sjåføren. Denne amerikanske kvinnen ble svært berørt og hadde tårer i sine øyne. Vi fikk så kontakt med resten av denne amerikanske kristne gjengen, som var her for å velsigne Israel.

De profetiske ordene hadde sånn betydning og denne kvinnen ble så berørt ttil tårer, og hun fikk mange bekreftende ord som var ril oppbyggelse for henne.

Hun fikk et sånn hjerte for å hjelpe oss, at hun klappet ned stolene i baksetet og inviterte oss til å sitte ned til Genesartetsjøen. Der slapp hun oss av ved vannkanten.

Vi traff på noen mennesker. Der snakket vi sammen med de om tilstanden av jorden og vannet som var i genesartsjøen. Så tok vi har laget en Facebook live video det er Daniel snakket om viktigheten av hva Jesus gjorde Ved sjøen.

Mystiske lyden

Vi hørte en sånn mystisk lyd på avstand. Vi tenkte, dit må vi gå og undersøke dette. Sonja tenkte at det var noen kule mennesker en kunne snakke med.

Der så vi 3 Israelske 20-åringer, som satt og slappet av og spilte på et skillpaddeinstrument. Vi slo av en prat med de. Daniel delte så sitt vitnesbyrd med dem om hva Jesus hadde gjort i Hans liv. Om mirakler, og at Jesus virker idag.

Disse hadde hørt OL at det var her Jesus hadde gått på vannet. Så spurte Daniel om noen trengte helbredelse for noe. Det endte med at 2 av de ville ha forbønn. Alle tre kjente noen når Daniel ba. Først ba han for den ene gutten, om velsignelse over hans liv og helbredelse. Da kjente de alle en kraft og det gjorde jeg også.

Så ville den andre gutten ha forbønn og velsignelse for musikken hans. Daniel ba for Han på hebraisk i Yeshua navn og han følte seg velsignet. Alle disse takket pent og var takknemlige for samtalen og forbønnen.

Så gikk vi videre oppover, vi hadde en lang bakke framfor oss, men siden det var Shabbat, var det ingen pusser som gikk før halv 7. Det resulterte i at vi tok en kaffe, så prøvde vi å haike, ingen stoppet, så gikk vi , men følte at det var for utrygt, så bestemte vi oss på å vente på bussen. Vi fikk da hilst på flere folk.

Jeg elsker eventyr, gå ut og finne ut, hva skal vi gjøre idag? Det istedenfor å ha en kjempeplan, er det godt når en ikke har ansvar, å ta det som det kommer.

Jeg sitter igjen med at gir du dagen til Gud, kan han lede deg inn i eventyr, istebdfor at en må ha kontroll selv.

Jeg følte vi gikk tilbake inn i Jesustid, vi hadde ikke vei, vi måtte be om ledelse. Følte en sterk ledelse, og det var godt, for det er lenge siden jeg har kjent på en slik ledelse.

Gud åpnet dørene, selv om det var perioder, der det var kjipt, så var det så verdt det.

«Dette var et fint bilde på hvordan livet er. Det er så mye bedre når Gud leder, enn når vi planlegger livet.»

Endelig langt om lenge, etter 2 bussturer og en times busstur i feil retning, kom vi endelig fram til landsbyen Porie Elit. Der fikk vi servert nydelig mat, servert sv Anne Deborah i huset ,Beit Rafael. (Legedommens hus). Gud er og vi er fornøyde!