Av: Daniel Haddal
Å være et vitne i hverdagen
«Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.»
Apostlenes gjerninger 1,8
Det er herlig at vi alle er kalt til å være vitner. Det vil si, dele om hva vi har sett og hørt. Nemlig fortelle våre versjoner og opplevelser med Gud, og det til andre mennesker. Et vitne er ikke ekspert i sin sak, men deler det han/hun har erfart.
Nå nylig reiste jeg 23 Oktober til Israel. På Gardemoen kom jeg i kontakt med noen i køen, spurte om de trengte forbønn, men personen var ikke helt der, det ble en trivelig samtale og der er helt OK at en ikke alltid får bedt for folk, men da kan en være med å så et såkorn. Det som er viktig er å kunne gjøre seg tilgjengelig i situasjoner, slik st Gud kan bruke en.
På flyet som gikk videre fra Tyrkia til Israel, fikk jeg veldig god kontakt med sidepassasjeren fra Spania, hun var fra en katolsk bakgrunn, så da jeg fortalte at Livet med Jesus er gledelig og godt, ble hun overrasket og hun kunne ikke forbinde glede med Jesus sa hun. For i den katolske kirken hun hadde vært i, var det alltid så trist og seriøst.
Jeg fikk delt om at Jesus kom for å gi oss glede og det i overflod. Så begynte jeg å dele vitnesbyrdet mitt og da kom det ei til og satte seg ved siden av oss. Så jeg satt da i midten.
Hun var en flott jødisk person fra Frankrike, og vi fikk så utrolig god kontakt.
Det endte med at jeg fikk delt om Jesus til begge disse to og det var sterkt og fint. Vi fikk en kjempegod kontakt og det var en god flyt i samtalen.
Jeg fortalte hvordan jeg som jøde trodde på Jesus/Yeshua. Men på flysetet framfor oss var det en araber som ikke likte at vi snakket og var veldig frekk mot oss og til og med formante meg med at om jeg trodde på Gud, så skulle jeg være stille. Så spurte denne mannen meg om ‘hva slags Gud tror du på?’ Jeg svarte med å fortelle at jeg tror på Israels Gud - Elohim.
Takk vår Herre, når du har opplevd Jesus på innsiden, så kommer det ut det du har på hjertet, selv om du føler deg dårlig, har hodepine og så vondt i halsen at du sliter med å prate og får motstand av andre på flyet, så kjører en på og deler, når Ånden er der.
«For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.»
Efeserne 6:12
Etter å ha delt mitt frelsesvitnebyrd, fikk jeg en god åpning med disse to sidepassasjerene. Jeg fortalte om helbredelse og om en levende Jesus, som lever idag. En Jesus som er Messias, som elsket de.
Møtet med Guds Ånd
Så spurte jeg om de ønsket å kjenne Guds kraft? Ja sa de i kor, mens de lurte på hvordan. Jeg sa at bare kunne holde ut hendene sine. De holdt da ut hendene og jeg ba så om Guds berøring uten å være i berøring. Og der og da kom Guds kraft mektig. Den jødiske kvinnen ble så overrasket for jeg var ikke borti henne. Men jeg bare invitere Den Hellige Ånd, til å komme & det gjorde Han.
Denne kvinnen kunne nå føle salvelsen , hun kjente Herrens kraft berøre henne, og når jeg ba for henne, så kjente hun Guds kraft på håndflatene. Det var fantastisk å se hennes ansiktsuttrykk mens hun kunne føle på salvelsen ifra Den Helligd Ånd. Så fikk jeg gitt noen profetiske ord & bibelvers til denne jødiske kvinnen om at den som banker på skal det lukkes opp for, og den som søker skal finne.
Dette kjente hun seg igjen i og hun ble glad og full av beundring, med dette fikk jeg delt om en levende Jesus, så kom Herrens kraft.
På den måten er vi med på å vekke det jødiske folket til sjalusi. Som bibelen forteller oss i Romerne 11:14 «kunne jeg bare vekke mitt folk etter kjødet til nidkjærhet og få frelst noen av dem.»
Det endte med å bli en velsignet og oppbyggelig flytur. Og slikt som meg kan du og være med å vitne for de rundt deg. Og i tillit forvente at Guds Ånd vil manifestere seg med sitt nærvær.
«Jeg er ikke nødvendigvis en som går ut for å vitne, men jeg er et vitne, så når noen kommer i kontakt med meg, får de høre mitt vitnesbyrd.»
Jesus forteller at vi skal fortelle om Han til andre. Dette kan vi gjøre med frimodighet. Som det står skrevet i Romerne 8:31-32
«Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?»
Så fikk jeg bedt for den andre passasjeren og delt noen oppmuntrende ord og talt liv over henne også. Begge passasjerene satt veldig pris på at jeg valgte å dele med de.
