I 2012 tok jeg med meg noen elever fra NSSM Levanger med til Trondheim på en skattejakt. Det var meget bra og Gud virket sterkt og gjorde fantastiske ting som man kan se i denne videoen.
Les her på bloggen til Guro som var med på skattejakten:)
Her er et lite utdrag fra bloggen hennes: Ey, dette var helt sykt. Skattejakt i Trondheim by.
Skattejakt er – for de som ikke veit det, en jakt etter Guds skatter ute på gata/kjøpesenter/by/bygd/whatever. Vi lytter først til hvem Gud vil vise oss i dag, skriver ned det vi tror vi høre av sted vi skal finne de, hvordan de ser ut, hva de heter, hva de trenger bønn for og evt. andre ting. Dette er da “kartet” vårt. Så går vi ut og leiter etter skattene våre! Veldig utfordrende, men veldig oppbyggende, hvertfall i denne historien.
Det var lørdag, og Daniel Haddal (den mest utadvendte mannen jeg noengang har møtt) ba oss med på skattejakt i Trondheim. Dette var en god mulighet for å praktisere noe av det vi har lært, men også en god mulighet for å teste hva jeg tørr. Men egentlig – sånn heeelt egentlig, blei jeg bare med fordi jeg ikke tålte tanken på at noen andre dro og deretter kom hjem med syke historier (som dere skal få nå snart) som jeg IKKE HADDE VÆRT MED PÅ. En slik påkjenning tåler bare ikke sjela mi, og jeg måtte derfor bare presse psyken min til å tro at “dette takler du, Guro”. Så var vi igang. Vi gjorde som innledningen sier, og dro så i Guds Rike-bilen ned til Trondheim.
Jeg og Helga blei gående sammen, og siden vi begge to er ganske så nye på dette blei vi fort enige om at vi absolutt ikke skulle spørre om noen ville kjenne Guds kraft (gjøres ved å holde hendene mine over dems og be en kort bønn om å få kjenne Guds kraft), for det ville blitt altfor skummelt.