Seiersrapport (skrevet lørdagsnatt kl 3); Dette er skrevet av Emiil- etter et han var med på skattejakten i Mosjøen
I kveld var jeg ute med Daniel på gata i mosjøen. Vi drog ut sammen etter ett møte på innvandrer kafeen. Først gikk vi inn på ett utested. Der hilste vi på noen folk og bare for å bryte med frykten og religiøsiteten danset litt før vi gikk der fra. Det var artig. Så gikk vi ut til torget. Der møtte vi noen ungdommer som vi snakket med. Vi kom i prat. De ble oppmuntret av at vi kom. Vi spurte om de ville kjenne Guds kraft. De rakte ut hendene. De fikk kjenne varme i hendene. Vi ba også for en med en fot kortere enn den andre. Den vokste ut ble like lang som den andre og han ble glad for det som skjedde. Så gikk vi inn i en bar men bestemte oss for å gå ut igjen å komme tilbake senere. Da fikk vi begge en ide om å gå bort til noen som satt på en benk ved torget. Det kostet oss å gjøre det og på en skala fra 1-10 var frykten på rundt åtte for å ta steget. Vi tok mot til oss og gikk bort. Da vi kom bort hilste vi på dem og kom i prat. Vi spurte dem om de ville ha oppmuntrende ord. Ja det ville de. Så vi gav dem det. Så spurte vi om noen av dem hadde skader eller vondt noen plass. Hun ene; Sunniva sa at hun hadde vondt i ryggen. Vi spurte om hun hadde ett bein kortere enn det andre og det viste seg at det hadde hun. Det var nesten 2cm kortere enn det andre som også var årsaken til smertene i ryggen. Jeg fikk be for henne og da jeg befalte foten å komme ut og komme på plass, vokste den ut og ble like lang som det andre beinet. Jeg ble overveldet selv og de ble overveldet over underet som skjedde og sa Er det mulig? Og vi kom mer i prat med dem. Hun ene spurte hvor jeg kom fra og hva jeg het. Jeg sa jeg kommer fra Stavanger og heter Emil Bråten. Da ble hun overrasket og sa at hun het Julie Bråten. Vi ble helt overveldet da det viste seg at vi er jo tremenninger. Vi ble begge glade og lo. Hun var barnebarnet til farfars bror Asle. Vi begynte å snakke om slekta og hva vi gjorde ellers. Halleluja! Jeg ble fylt av latter og glede. Dette var fantastisk og det åpnet seg helt opp. Så spurte vi dem om de begge, både hun og venninna, ville kjenne Guds kraft i hendene. Å det ville de nå. De holdt ut hendene og og vi holdt våre hender over og de ba etter oss om å få kjenne Jesu nærvær. Da sa hun at hun kjente en tyngde i hendene og en kraft som strømmet inn i armene. De ble mer åpne og ville ta imot Jesus. Både venninna og tremenningen min. De tok der imot Jesus og fikk tilgivelse av Jesus for sine synder. Hun ble glad over å få være tilgitt. Halleluja! Etterpå snakket vi mer om artige familie ting og hva vi gjorde ellers. Hennes far og pappa var. gode venner fant vi ut. Til slutt gav vi hverandre en klem. Utrolig! Ett gudommelig møte på gata i Mosjøen. Tidligere på kvelden hadde jeg kamp med angst og gikk og la meg under dyna. Jeg bestemte meg for å ikke bli med ut den kvelden. Men rett før de andre gikk så kom en lyst og en ekstra driv til å ville dra ut allikevel tross angsten. Det står at Det er Gud som virker i oss til både og ville og å gjøre hans gode vilje når vi tror på han. Det angrer jeg ikke på at jeg gjorde for det ble en minneverdig kveld. Tidligere da vi var ute i byen hadde daniel sittet på samme benken på torget å bedt i tunger i ett kvarter. Vi sang også på torget sammen over byen med hele teamet. Det tror jeg var med å åpnet dørene til kveldens mirakler, tegn og under. Gud er sannelig en Gud av overraskelser. Han er aldri kjedelig men kommer med noe nytt i de mest uventede situasjoner. Tenk at vi kan ha ett personlig og nært forhold til Skaperen av alt liv. Han som er kommet for å frelse oss fortapte mennesker og som gav sin sønn Jesus for å redde oss. Gud gjør store ting i mitt liv. Det umulige blir mulig med Gud. Halleluja! Gud velsigne deg!
